Fremtidsbyen Sandnes!

Sandnes er den hurtigeste voksende av de store byene i Norge, og denne veksten vil etter all sansynlighet fortsette. Da er det svært viktig at byen har et godt sentrum. Slik det er nå har vi egentlig bare langgaten og diverse kjøpesentre som fungerer som sentrum.

Slik jeg ser det er ikke disse bra nok. Det er bra med ei hovedgate og med kjøpesenter, men de er ikke det samme som et bysentrum eller torg. Det finnes to områder midt i sandnes som kunne etter min mening egnet seg knallgodt til å bli et sentrum.

Det første er parkeringsplassen på ruten. Det er et stort område midt i sentrum som tross sitt potensiale som et bytorg blir brukt som en parkeringsplass. Ikke bare er dette dårlig utnyttelse av plass, men det drar også biler helt inn til sentrum. Hvis bilfritt sentrum i det hele er et mål for politikerne må dette område brukes til noe annet.

Rett ved siden av p-plassen er det en liten park. Denne mener jeg trenger en ganske temmelig kraftig oppussing. Slik den er nå er den innestengt og uinviterende og brukes hovedsakelig av rusmisbrukere og alkoholikere. Dessuten er området utrolig dårlig utnyttet, der mye av plassen går til svære bulker rundt trærne som står midt i veien. Skal en lage torg på p-plassen bør en absolutt rive parken og forbedre hele det området med blanke ark.

Det andre området som godt kunne egnet seg som et sentrum er det trekantede området bak Vågen vgs.

Dette er et svært området som utnyttes utrolig dårlig. Etter min mening er det bare siloen som her er verdt å ta vare på. Det er en lav bygning i dette området som ligner på et jærhus som jeg tror er fredet. Ellers er det bare billigproduserte industribygg uten  noen som helst arkitekturell verdi i området.

Om en gjevnet disse med jorden ville mulighetene vert enorme. En kunne laget alt fra park til torg til parkeringsplass under bakkenivå. En kunne gjort som de gjorde i Oslo og laget den gamle siloen om til studentboliger. Som sakt er mulighetene der.

Det finnes andre området som også bør forbedres, som for eksempel området bak parkeringshuset og det lille torget ved tattoveringssjappa, men disse synes jeg er en andreprioritet i forhold til siloområdet og ruten.

Byplanlegging! 2

I 1922 kom den funksjonalistiske akritekten Le Corbusier med en svært nytenkende og revolusjonær byplan som han kalte for "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants" eller "samtidens by for tre millioner mennesker" som det blir på norsk. Denne planen mente han ville han forbedre underklassens levekår. Han ville skape store grønne arealer, skille trafikk og transport fra fotgjengerområder. Han lage klare skiller mellom bosted, industriområder og andre arbeidsplasser. Planen gikk ut på å lage 18 korsformede skyskarpere. bla bla bla. Denne byplanen ble aldri realisert, men ideen skapte store reaksjoner og har absolutt en plass i arkitekturhistorien.

En byplanbevegelse som står i stor kontrast til Le Corbusiers plan er townscape bevegelsen. Denne bevegelsen gikk ut på å gå tilbake til fortiden når det gjaldt byplanlegging.

New Urbanism kan på en måte sammenlignes med townscape bevegelsen.

Pragmatisme 

Personlig skiller jeg mellom to hovedområder når det gjelder byplanlegging; det som gjelder å planlegge en ny by eller nytt område, og det som gjelder å forbedre det som allerede er der. Det er det sistnevnte som interesserer meg mest, fordi jeg ser et stort potensial i hva de kunne gjort med Sandnes, og det er spennende å se de tingene som faktisk blir gjort.

Funksjonalismen!

Funksjonalismen er en retning innen arkitektur der det kjente sitatet form follows function gjelder.
Det var Louis Sullivan som i 1896 uttalte disse ordene, og de uttrykker godt noe av kjernen i filosofien bak funksjonalismen.
Funksjonalismen handler om å prioritere funksjon. En skulle tenke hva bygget skal brukes til først og tegne på en måte som møtte behovene brukerne ville ha. Funksjonalistiske bygg er ofte veldig enkle i formspråket. De har ofte geometriske former, rette linjer og lite overfladisk dekorasjon. Funsjonalistiske arkitekter var altså veldig praktiske i tankegangen.
Vi sier at det er fire store arkitekter innen funksjonalismen:

Frank Lloyd Wright            Le Corbusier

Mies van der Rohe             Walter Gropius

Byplanlegging!

Ordet sivilisasjon kommer av det latiske ordet civitas som betyr "å være borger av en by". Ved ren fornuft kan vi dedusere at byer har eksistert siden begynnelsen av sivilisasjon. Mennesker har gått sammen og lagt felles boplasser. Dette var bare landsbygder i begynnelsen med kanskje noen få familier men etter hvert har disse vokst, slik som de fleste ting har en tendens til å gjøre. De aller tidligste byene i verdenshistorien var i Mesopotamia (dagens Irak).

Oldtidens byer hadde helt andre forutsettninger og helt andre behov enn dagens moderne byer. De var hovedsakelig avhengig av matforsyninger og rent vann. Uten transportmulighetene som vi i dag tar for gitt betydde dette at byene ikke kunne vokse og vokse uten stopp. Ble byen for stor ville det bli vanskelig å få mat til alle som bodde der hver dag. Derfor ble det et slags celledelingmønster i måten byene vokste på, der en grunnla en ny by med bedre vekstmuligheter i steden for å overpopulere de allerede eksisterende byen.

De tidligste byplanene var temmelig tilfeldige og uregelmessige. De formet seg gjerne etter ladskapet spredt rundt et eller annet sentrum. På 400-tallet f.Kr. begynte en å bygge byene som et rutenett. Denne type byplan kalles ofte en hippodamisk byplan etter arkitekten Hippodamus. Fordelene var blandt annet at veiene nå var rettere, noe som gjorde transport lettere og at det var lettere å finne fram og ikke gå seg vill. Ofte fikk ikke disse byene et like klart senter som før.

Senere, i rennesansen, holdt det ikke med vanlige firkantede bymurer som forsvar. kanonene som nå ble brukt i krig blåse dem rett vekk. Nå bygget en runde bymurer med bastioner rundt. I stedet for å legge byen som et rutenett inni sirkelen lå byggningene mer som et edderkoppnett. Her ble det et veldig klart senter med veier som strakk ut i alle retninger.