Bildeanalyse: "Syk Pike" av Edvard Munch, 1907

    Edvard Munch var en norsk maler og grafiker som levde fra 1863 til 1944. Han er Norges alle mest kjente kunstner og regnes for å være en viktig forgangsmann innenfor ekspresionismen.

    Dette oljemaleriet heter Syk pike og er malt i 1907. Bildet viser en blek og sykelig pike som sitter i en stol med pledd over fanget og en stor pute. Blikket hennes er vendt mot et vindu der det meste av lyset kommer fra. Ved sengen sitter en svartkledd kvinne med hodet bøyd og holder piken i hånden. Til høyre for sengen er det et nattbord med et glass oppå og til venstre er en komode med en flaske oppå.

    Den syke piken i maleriet er Munchs søster som holder på å dø av tuberkolose. Munch mistet bøde moren og søsteren til den herjende folkesykdommen.

    Det er brukt mye gul- og grønntoner, såvell osm rødt og brunt. Det er altså komplimentærfargeparet grønt og rødt som er dominerende. Det er også store kontraster mellom lys og mørke, noe som sammen med tydelige vertikale penselstrøk gir et dramatisk uttrykk til bildet.

    Ansiktet til piken er utydelig og nærmest bare antydninger. Den bleke siluetten hennes går nesten i ett med puten, noe som får henne til å se nesten gjennomsiktig ut. I tillegg til flere grafiske versjoner malte Munch seks versjoner av motivet, der han varierte teknikken og eksperimenterte med å skrape i overflaten eller la malingen renne eller flyte ut. I en tidligere utgave av Syk Pike fra 1896 (også i ojemaling) ser vi mye tydeligere ansiktet til piken. Også i et litografi fra 1896 ser vi mye tydeligere ansiktsuttrykket, spessielt siden det er er et utsnitt og viser ikke hele komposisjonen.

    Munch gikk altså fra et realistisk uttrykk til et mer ekspresionistisk et. Det som kommer veldig tydelig fram i denne versjonen fra 1907 er de vertikale penselstrøkene og teksturen de skaper. Det er som å se gjennom rennende vann, og det var jo slik Munch selv så det. En ser altså gjennom tårene til Munch. Hvilken genial måte å utrykke sin sorg over tap i et maleri, å la publikum se gjennom sine egne øyner! En blir på et vis plassert midt i rommet der den syke piken 

    Selv om bildet er kraftfult virker piken rolig og sliten. Det er som om hun har akseptert sin sjebne og venter på å dø. Men jeg føler det er noe observerende med blikket hennes også, som om hun vil se verden utfor vinduet så mye som hun kan før hun går bort for aldri å se den igjen. Kanksje hun lurer på om hun vil huske den..?

Hariton Pushwagner

Hariton Pushwagner er kunstnerpseudonymet til Terje Brofoss, en Norsk popkunstner som har i de siste årene fått international annerkjennelse. Han er kjent for sin særegne stil, der konturlinjer, repitisjon, dybde og perspektiv er sentrale virkemidler. Han har også i mange av sine verk en imponerende detaljrikdom. Utenom å være kjent for sine kunstverk har Pushwagner også vert oppe i media. Når Pushwagner i 1998 var på et lavt punkt i livet med rusavhengighet og fattigdom skrev han fra seg alle sine kunstverk til sin agent Morten Dreyer. I 2008 gikk han til sak mot Dreyer og vant til slutt tilbake bildene sine.

Her er et av Pushwagners hovedverk, JOBKILL fra 1987. Den viser en urolig stor detaljrikdom, men uten å bli uforståelig. Samtidig har blidet et intenst uttrykk som virker både kaotisk og strukturert på samme tid.

Dette bildet er et tydelig eksempel på pushwagners perspektiv, dybde og repitisjon. Pushwagner bruker ikke skygger for å skape dypde men heller linjer og størrelsesforhold.

Pushwagners univers er befolket av monotone mennesker som synes å ikke ha følelser eller identitet. De enkle konturtegningene til pushwagner gir et ofte kaldt og nifst uttrykk. Det er alikevell liv i bildet på grunn av organiske linjer og små variasjoner, noe som står i sterk kontrast mot de jevne fargeflatene.

SILO oppgaven sketchup

    Sandnes byvisjon var et arrengement der forskjellige arkitekter, både proffe og studenter skulle komme med sine tanker og ideer om hvordan Sandnes bør utvikle seg som by.

    Til Sandnes byvisjon skulle vi i klassen gå i grupper og lage planer for hvordan vi ville forbedre Sandnes. Vi i vår gruppe valgte å ta for oss siloen og området rundt. Vi rev alt som ikke var siloen og startet på blanke ark. Siloen gjorde vi om til studentbolig med kafé og scene. Resten av området skulle være grønn bypark. Vi bygde et lite kjøpesenter langs veien, en skatepark og et parkerings hus under bakken. Parken skulle ha et midtpunkt av et eller annet slag(den røde prikken).

Modell til SILO oppgaven.

Her er området sett fra andre siden av elva.

Den røde prikken i midten kan egentlig være hva som

 helst(fontene, scene, aula, badebasseng e.l.) men er sentrum for området.

Den gjennomsiktige firkanten er et to etg. parkeringshus med gress over.

Inngangen til parkeringshuset er i utkanten av området, mot veien, for at

minst mulig biler skal måtte kjøre langs eller forbi parken.

Dette skal være et område for alle, så vi har inkuldert skatepark

og lekeplass på motsattside av parken fra veien.

En bil kjører ned i parkeringshuset.

Senteret

Jennys utkikksplass

Jennys utkikksplass med grønt tak

En fyr ser ut vinduet av sin studentbolig.

Dette er et svært område med plass til mye.

Uteområde oppå kaféen?

Grønt tak oppå?

FARGE PÅ SILOEN

Den kan fortsette å være grå betong. Jeg synes personlig det er fint

Litt depresivt kanskje?

Men la det for all del ikke se slik ut! Det er ikke et hoppeslott.

Nuart

Nuart er en årlig festival der street art kunstnere pryder Stavanger med sin kunst. Noen av veggene som males skal uannsett rives, mens andre verk får stå i mange år. I år hadde Nuart tiårs jubileum og feiret med å arrangere tidenest største Nuart festival med hele ti kunstnere.

ALEXANDROS VASMOULAKIS (GR)            DOTMASTERS (UK)

ROA (BE)                                STEN & LEX (IT)

EVOL (DE)

 VHILS (P)                             DOLK (NO)

BLU (IT)

M-CITY (PL)

M-CITY er en polsk kunstner som bruker stensiler og maler i svart/hvit. Han bruker mye urbane utrykk i streetarten sin, spessielt bygninger. Disse bygningene finnes til og med i røyken til dampskipet han lagde til nuart 2010, muligens som en liten bonus til dem som har kikkert med seg. Men det er ikke første gang han bruker bygninger på en rar måte:

her blir de skutt fra en kanon

Når en ser kunsten til M-CITY kan en enkelt trekke paraleller til andre kunstnere som DOLK og PØBEL som også maler med stensiler og i svart/hvit. Alikevell er det lett å se at dette er M-CITY. Han har en unik sjel i bildene sine, og det er det lett å se likheter mellom hans kunstverk. En av tingene som gjør at verkene ofte minner om hverandre er de svevende bygnigene. Han gjenbruker stensilene og komponerer nye verk. Bygningene i røyken er akkuratt de samme som en ser på bakken under kanonen.

Ikke alt han lager er flatt. Han har for eksempel laget disse:

Selv om disse er langt fra maling på en vegg er det forstatt det urbane, bygninger, som ligger til buns

Fremtidsbyen Sandnes!

Sandnes er den hurtigeste voksende av de store byene i Norge, og denne veksten vil etter all sansynlighet fortsette. Da er det svært viktig at byen har et godt sentrum. Slik det er nå har vi egentlig bare langgaten og diverse kjøpesentre som fungerer som sentrum.

Slik jeg ser det er ikke disse bra nok. Det er bra med ei hovedgate og med kjøpesenter, men de er ikke det samme som et bysentrum eller torg. Det finnes to områder midt i sandnes som kunne etter min mening egnet seg knallgodt til å bli et sentrum.

Det første er parkeringsplassen på ruten. Det er et stort område midt i sentrum som tross sitt potensiale som et bytorg blir brukt som en parkeringsplass. Ikke bare er dette dårlig utnyttelse av plass, men det drar også biler helt inn til sentrum. Hvis bilfritt sentrum i det hele er et mål for politikerne må dette område brukes til noe annet.

Rett ved siden av p-plassen er det en liten park. Denne mener jeg trenger en ganske temmelig kraftig oppussing. Slik den er nå er den innestengt og uinviterende og brukes hovedsakelig av rusmisbrukere og alkoholikere. Dessuten er området utrolig dårlig utnyttet, der mye av plassen går til svære bulker rundt trærne som står midt i veien. Skal en lage torg på p-plassen bør en absolutt rive parken og forbedre hele det området med blanke ark.

Det andre området som godt kunne egnet seg som et sentrum er det trekantede området bak Vågen vgs.

Dette er et svært området som utnyttes utrolig dårlig. Etter min mening er det bare siloen som her er verdt å ta vare på. Det er en lav bygning i dette området som ligner på et jærhus som jeg tror er fredet. Ellers er det bare billigproduserte industribygg uten  noen som helst arkitekturell verdi i området.

Om en gjevnet disse med jorden ville mulighetene vert enorme. En kunne laget alt fra park til torg til parkeringsplass under bakkenivå. En kunne gjort som de gjorde i Oslo og laget den gamle siloen om til studentboliger. Som sakt er mulighetene der.

Det finnes andre området som også bør forbedres, som for eksempel området bak parkeringshuset og det lille torget ved tattoveringssjappa, men disse synes jeg er en andreprioritet i forhold til siloområdet og ruten.