Edvard Munch var en norsk maler og grafiker som levde fra 1863 til 1944. Han er Norges alle mest kjente kunstner og regnes for å være en viktig forgangsmann innenfor ekspresionismen.
Dette oljemaleriet heter Syk pike og er malt i 1907. Bildet viser en blek og sykelig pike som sitter i en stol med pledd over fanget og en stor pute. Blikket hennes er vendt mot et vindu der det meste av lyset kommer fra. Ved sengen sitter en svartkledd kvinne med hodet bøyd og holder piken i hånden. Til høyre for sengen er det et nattbord med et glass oppå og til venstre er en komode med en flaske oppå.
Den syke piken i maleriet er Munchs søster som holder på å dø av tuberkolose. Munch mistet bøde moren og søsteren til den herjende folkesykdommen.
Det er brukt mye gul- og grønntoner, såvell osm rødt og brunt. Det er altså komplimentærfargeparet grønt og rødt som er dominerende. Det er også store kontraster mellom lys og mørke, noe som sammen med tydelige vertikale penselstrøk gir et dramatisk uttrykk til bildet.
Ansiktet til piken er utydelig og nærmest bare antydninger. Den bleke siluetten hennes går nesten i ett med puten, noe som får henne til å se nesten gjennomsiktig ut. I tillegg til flere grafiske versjoner malte Munch seks versjoner av motivet, der han varierte teknikken og eksperimenterte med å skrape i overflaten eller la malingen renne eller flyte ut. I en tidligere utgave av Syk Pike fra 1896 (også i ojemaling) ser vi mye tydeligere ansiktet til piken. Også i et litografi fra 1896 ser vi mye tydeligere ansiktsuttrykket, spessielt siden det er er et utsnitt og viser ikke hele komposisjonen.
Munch gikk altså fra et realistisk uttrykk til et mer ekspresionistisk et. Det som kommer veldig tydelig fram i denne versjonen fra 1907 er de vertikale penselstrøkene og teksturen de skaper. Det er som å se gjennom rennende vann, og det var jo slik Munch selv så det. En ser altså gjennom tårene til Munch. Hvilken genial måte å utrykke sin sorg over tap i et maleri, å la publikum se gjennom sine egne øyner! En blir på et vis plassert midt i rommet der den syke piken
Selv om bildet er kraftfult virker piken rolig og sliten. Det er som om hun har akseptert sin sjebne og venter på å dø. Men jeg føler det er noe observerende med blikket hennes også, som om hun vil se verden utfor vinduet så mye som hun kan før hun går bort for aldri å se den igjen. Kanksje hun lurer på om hun vil huske den..?
