tirsdag 3. mai 2011

Roberto Matta

Roberto Antonio Sebastián Matta Echaurren, eller bare Roberto Matta, var en Chilensk billedkunstner som levde fra 1911 til 2002. Han var en av Chiles mest kjente malere og uttrykte seg gjennom abstrakt ekspresjonime og surrealisme.
Matta studerte arkitektur, men ble desillusjonert om yrket og reiste til Paris i 1933. Det var i 1983 han begynte å blomstre som kunstner, når han gikk fra tegning til oljemaling. Det var også da han emigrerte til USA.
Matta eksperimenterte med ulike utrykksformer i løpet av livet og jobbet bl.a. med keramikk, fotografi og video produksjon.




tirsdag 8. februar 2011

Serieglobus

På torsdag 10. februar var klassen på en utstilling på Kinokino som het Serieglobus. Den besto av forskjellige tegneserier fra ulike verdensdeler som skildret politiske situasjoner, både sett innenfra og sett utenifra. Det var bl.a. fra Afrika, Afghanistan, Israel og De palestinske territoriene, Iran, Norge, Burma, Japan, Nord-Korea, Cuba og Tyskland

En av de ansatte på Kinokino viser oss rundt. Her har vi en kontroversiell tegneseire fra Sør-Afrika.

Tegneseriene var framstilt på like måter. Noen hang fra taket slik som på bildet over, noen var montert på innsiden av store bokser og andre var i original størrelse gjerne med orginaltegningen ved siden av.


Persepolis er en av tegneseriene fra utstillingen. Den handler om en jente som vokser opp i Iran og får oppleve den religiøs og politisk ufrihet. 

Kunst som skildrer ...


torsdag 6. januar 2011

Universell utforming

    Universell utforming er et uttrykk som er viktig i moderne arkitektur. Det vil si at bygget er tilpasset på en slik måte at alle kan bruke det. I praksis vil det si ting som heiser, nok plass til rullestoler og blindeskrift i tillegg til vanlig skrift. Det er mange forskjellige problemer der ute og mange hensyn å ta i et offentlig bygg.
    Her er en del eksempler på universell utforming på vågen videregående skole:

Toalett er noe ALLE bør kunne ta for gitt, og handikapptoalett er en viktig del av universell utforming. Der det er vanlige toalett skal det også være handikapptoalett.

Langs gulvene i gangene er det lyse striper. Disse hjelper ikke bare de med dårlig syn men har også uthevninger som gjør at blinde kan lettere ferdes i gangene. Det er også prikker i samme materiale forran  alle dører.

Dette er en rømningsstol som gjør at en som ikke kan gå kan lett fraktes ned trappene.

Heis er som sakt en viktig del av universell utbygging. I et bygg med fire etg. er dette spessielt viktig.

Noen har problemer med trappene men går dem alikevell. Da er det viktig med rekkverk å kunne holde seg fast i. Legg merke til at det er to stk. Kortvokste skal også ha rekkverk.

Jeg må være ærlig. Jeg aner ikke hva dette er, men jeg vet at det har med universell utbygging å gjøre...

tirsdag 7. desember 2010

Bildeanalyse: "Syk Pike" av Edvard Munch, 1907

    Edvard Munch var en norsk maler og grafiker som levde fra 1863 til 1944. Han er Norges alle mest kjente kunstner og regnes for å være en viktig forgangsmann innenfor ekspresionismen.
    Dette oljemaleriet heter Syk pike og er malt i 1907. Bildet viser en blek og sykelig pike som sitter i en stol med pledd over fanget og en stor pute. Blikket hennes er vendt mot et vindu der det meste av lyset kommer fra. Ved sengen sitter en svartkledd kvinne med hodet bøyd og holder piken i hånden. Til høyre for sengen er det et nattbord med et glass oppå og til venstre er en komode med en flaske oppå.
    Den syke piken i maleriet er Munchs søster som holder på å dø av tuberkolose. Munch mistet bøde moren og søsteren til den herjende folkesykdommen.
    Det er brukt mye gul- og grønntoner, såvell osm rødt og brunt. Det er altså komplimentærfargeparet grønt og rødt som er dominerende. Det er også store kontraster mellom lys og mørke, noe som sammen med tydelige vertikale penselstrøk gir et dramatisk uttrykk til bildet.
    Ansiktet til piken er utydelig og nærmest bare antydninger. Den bleke siluetten hennes går nesten i ett med puten, noe som får henne til å se nesten gjennomsiktig ut. I tillegg til flere grafiske versjoner malte Munch seks versjoner av motivet, der han varierte teknikken og eksperimenterte med å skrape i overflaten eller la malingen renne eller flyte ut. I en tidligere utgave av Syk Pike fra 1896 (også i ojemaling) ser vi mye tydeligere ansiktet til piken. Også i et litografi fra 1896 ser vi mye tydeligere ansiktsuttrykket, spessielt siden det er er et utsnitt og viser ikke hele komposisjonen.

    Munch gikk altså fra et realistisk uttrykk til et mer ekspresionistisk et. Det som kommer veldig tydelig fram i denne versjonen fra 1907 er de vertikale penselstrøkene og teksturen de skaper. Det er som å se gjennom rennende vann, og det var jo slik Munch selv så det. En ser altså gjennom tårene til Munch. Hvilken genial måte å utrykke sin sorg over tap i et maleri, å la publikum se gjennom sine egne øyner! En blir på et vis plassert midt i rommet der den syke piken 
    Selv om bildet er kraftfult virker piken rolig og sliten. Det er som om hun har akseptert sin sjebne og venter på å dø. Men jeg føler det er noe observerende med blikket hennes også, som om hun vil se verden utfor vinduet så mye som hun kan før hun går bort for aldri å se den igjen. Kanksje hun lurer på om hun vil huske den..?

tirsdag 2. november 2010

Hariton Pushwagner






















Hariton Pushwagner er kunstnerpseudonymet til Terje Brofoss, en Norsk popkunstner som har i de siste årene fått international annerkjennelse. Han er kjent for sin særegne stil, der konturlinjer, repitisjon, dybde og perspektiv er sentrale virkemidler. Han har også i mange av sine verk en imponerende detaljrikdom. Utenom å være kjent for sine kunstverk har Pushwagner også vert oppe i media. Når Pushwagner i 1998 var på et lavt punkt i livet med rusavhengighet og fattigdom skrev han fra seg alle sine kunstverk til sin agent Morten Dreyer. I 2008 gikk han til sak mot Dreyer og vant til slutt tilbake bildene sine.

Her er et av Pushwagners hovedverk, JOBKILL fra 1987. Den viser en urolig stor detaljrikdom, men uten å bli uforståelig. Samtidig har blidet et intenst uttrykk som virker både kaotisk og strukturert på samme tid.


Dette bildet er et tydelig eksempel på pushwagners perspektiv, dybde og repitisjon. Pushwagner bruker ikke skygger for å skape dypde men heller linjer og størrelsesforhold.

Pushwagners univers er befolket av monotone mennesker som synes å ikke ha følelser eller identitet. De enkle konturtegningene til pushwagner gir et ofte kaldt og nifst uttrykk. Det er alikevell liv i bildet på grunn av organiske linjer og små variasjoner, noe som står i sterk kontrast mot de jevne fargeflatene.