Hariton Pushwagner

Hariton Pushwagner er kunstnerpseudonymet til Terje Brofoss, en Norsk popkunstner som har i de siste årene fått international annerkjennelse. Han er kjent for sin særegne stil, der konturlinjer, repitisjon, dybde og perspektiv er sentrale virkemidler. Han har også i mange av sine verk en imponerende detaljrikdom. Utenom å være kjent for sine kunstverk har Pushwagner også vert oppe i media. Når Pushwagner i 1998 var på et lavt punkt i livet med rusavhengighet og fattigdom skrev han fra seg alle sine kunstverk til sin agent Morten Dreyer. I 2008 gikk han til sak mot Dreyer og vant til slutt tilbake bildene sine.

Her er et av Pushwagners hovedverk, JOBKILL fra 1987. Den viser en urolig stor detaljrikdom, men uten å bli uforståelig. Samtidig har blidet et intenst uttrykk som virker både kaotisk og strukturert på samme tid.

Dette bildet er et tydelig eksempel på pushwagners perspektiv, dybde og repitisjon. Pushwagner bruker ikke skygger for å skape dypde men heller linjer og størrelsesforhold.

Pushwagners univers er befolket av monotone mennesker som synes å ikke ha følelser eller identitet. De enkle konturtegningene til pushwagner gir et ofte kaldt og nifst uttrykk. Det er alikevell liv i bildet på grunn av organiske linjer og små variasjoner, noe som står i sterk kontrast mot de jevne fargeflatene.

SILO oppgaven sketchup

    Sandnes byvisjon var et arrengement der forskjellige arkitekter, både proffe og studenter skulle komme med sine tanker og ideer om hvordan Sandnes bør utvikle seg som by.

    Til Sandnes byvisjon skulle vi i klassen gå i grupper og lage planer for hvordan vi ville forbedre Sandnes. Vi i vår gruppe valgte å ta for oss siloen og området rundt. Vi rev alt som ikke var siloen og startet på blanke ark. Siloen gjorde vi om til studentbolig med kafé og scene. Resten av området skulle være grønn bypark. Vi bygde et lite kjøpesenter langs veien, en skatepark og et parkerings hus under bakken. Parken skulle ha et midtpunkt av et eller annet slag(den røde prikken).

Modell til SILO oppgaven.

Her er området sett fra andre siden av elva.

Den røde prikken i midten kan egentlig være hva som

 helst(fontene, scene, aula, badebasseng e.l.) men er sentrum for området.

Den gjennomsiktige firkanten er et to etg. parkeringshus med gress over.

Inngangen til parkeringshuset er i utkanten av området, mot veien, for at

minst mulig biler skal måtte kjøre langs eller forbi parken.

Dette skal være et område for alle, så vi har inkuldert skatepark

og lekeplass på motsattside av parken fra veien.

En bil kjører ned i parkeringshuset.

Senteret

Jennys utkikksplass

Jennys utkikksplass med grønt tak

En fyr ser ut vinduet av sin studentbolig.

Dette er et svært område med plass til mye.

Uteområde oppå kaféen?

Grønt tak oppå?

FARGE PÅ SILOEN

Den kan fortsette å være grå betong. Jeg synes personlig det er fint

Litt depresivt kanskje?

Men la det for all del ikke se slik ut! Det er ikke et hoppeslott.

Nuart

Nuart er en årlig festival der street art kunstnere pryder Stavanger med sin kunst. Noen av veggene som males skal uannsett rives, mens andre verk får stå i mange år. I år hadde Nuart tiårs jubileum og feiret med å arrangere tidenest største Nuart festival med hele ti kunstnere.

ALEXANDROS VASMOULAKIS (GR)            DOTMASTERS (UK)

ROA (BE)                                STEN & LEX (IT)

EVOL (DE)

 VHILS (P)                             DOLK (NO)

BLU (IT)

M-CITY (PL)

M-CITY er en polsk kunstner som bruker stensiler og maler i svart/hvit. Han bruker mye urbane utrykk i streetarten sin, spessielt bygninger. Disse bygningene finnes til og med i røyken til dampskipet han lagde til nuart 2010, muligens som en liten bonus til dem som har kikkert med seg. Men det er ikke første gang han bruker bygninger på en rar måte:

her blir de skutt fra en kanon

Når en ser kunsten til M-CITY kan en enkelt trekke paraleller til andre kunstnere som DOLK og PØBEL som også maler med stensiler og i svart/hvit. Alikevell er det lett å se at dette er M-CITY. Han har en unik sjel i bildene sine, og det er det lett å se likheter mellom hans kunstverk. En av tingene som gjør at verkene ofte minner om hverandre er de svevende bygnigene. Han gjenbruker stensilene og komponerer nye verk. Bygningene i røyken er akkuratt de samme som en ser på bakken under kanonen.

Ikke alt han lager er flatt. Han har for eksempel laget disse:

Selv om disse er langt fra maling på en vegg er det forstatt det urbane, bygninger, som ligger til buns

Fremtidsbyen Sandnes!

Sandnes er den hurtigeste voksende av de store byene i Norge, og denne veksten vil etter all sansynlighet fortsette. Da er det svært viktig at byen har et godt sentrum. Slik det er nå har vi egentlig bare langgaten og diverse kjøpesentre som fungerer som sentrum.

Slik jeg ser det er ikke disse bra nok. Det er bra med ei hovedgate og med kjøpesenter, men de er ikke det samme som et bysentrum eller torg. Det finnes to områder midt i sandnes som kunne etter min mening egnet seg knallgodt til å bli et sentrum.

Det første er parkeringsplassen på ruten. Det er et stort område midt i sentrum som tross sitt potensiale som et bytorg blir brukt som en parkeringsplass. Ikke bare er dette dårlig utnyttelse av plass, men det drar også biler helt inn til sentrum. Hvis bilfritt sentrum i det hele er et mål for politikerne må dette område brukes til noe annet.

Rett ved siden av p-plassen er det en liten park. Denne mener jeg trenger en ganske temmelig kraftig oppussing. Slik den er nå er den innestengt og uinviterende og brukes hovedsakelig av rusmisbrukere og alkoholikere. Dessuten er området utrolig dårlig utnyttet, der mye av plassen går til svære bulker rundt trærne som står midt i veien. Skal en lage torg på p-plassen bør en absolutt rive parken og forbedre hele det området med blanke ark.

Det andre området som godt kunne egnet seg som et sentrum er det trekantede området bak Vågen vgs.

Dette er et svært området som utnyttes utrolig dårlig. Etter min mening er det bare siloen som her er verdt å ta vare på. Det er en lav bygning i dette området som ligner på et jærhus som jeg tror er fredet. Ellers er det bare billigproduserte industribygg uten  noen som helst arkitekturell verdi i området.

Om en gjevnet disse med jorden ville mulighetene vert enorme. En kunne laget alt fra park til torg til parkeringsplass under bakkenivå. En kunne gjort som de gjorde i Oslo og laget den gamle siloen om til studentboliger. Som sakt er mulighetene der.

Det finnes andre området som også bør forbedres, som for eksempel området bak parkeringshuset og det lille torget ved tattoveringssjappa, men disse synes jeg er en andreprioritet i forhold til siloområdet og ruten.

Byplanlegging! 2

I 1922 kom den funksjonalistiske akritekten Le Corbusier med en svært nytenkende og revolusjonær byplan som han kalte for "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants" eller "samtidens by for tre millioner mennesker" som det blir på norsk. Denne planen mente han ville han forbedre underklassens levekår. Han ville skape store grønne arealer, skille trafikk og transport fra fotgjengerområder. Han lage klare skiller mellom bosted, industriområder og andre arbeidsplasser. Planen gikk ut på å lage 18 korsformede skyskarpere. bla bla bla. Denne byplanen ble aldri realisert, men ideen skapte store reaksjoner og har absolutt en plass i arkitekturhistorien.

En byplanbevegelse som står i stor kontrast til Le Corbusiers plan er townscape bevegelsen. Denne bevegelsen gikk ut på å gå tilbake til fortiden når det gjaldt byplanlegging.

New Urbanism kan på en måte sammenlignes med townscape bevegelsen.

Pragmatisme 

Personlig skiller jeg mellom to hovedområder når det gjelder byplanlegging; det som gjelder å planlegge en ny by eller nytt område, og det som gjelder å forbedre det som allerede er der. Det er det sistnevnte som interesserer meg mest, fordi jeg ser et stort potensial i hva de kunne gjort med Sandnes, og det er spennende å se de tingene som faktisk blir gjort.

Funksjonalismen!

Funksjonalismen er en retning innen arkitektur der det kjente sitatet form follows function gjelder.
Det var Louis Sullivan som i 1896 uttalte disse ordene, og de uttrykker godt noe av kjernen i filosofien bak funksjonalismen.
Funksjonalismen handler om å prioritere funksjon. En skulle tenke hva bygget skal brukes til først og tegne på en måte som møtte behovene brukerne ville ha. Funksjonalistiske bygg er ofte veldig enkle i formspråket. De har ofte geometriske former, rette linjer og lite overfladisk dekorasjon. Funsjonalistiske arkitekter var altså veldig praktiske i tankegangen.
Vi sier at det er fire store arkitekter innen funksjonalismen:

Frank Lloyd Wright            Le Corbusier

Mies van der Rohe             Walter Gropius